De av dere som kjenner meg, vet allerede mine synspunkter i denne saken.
For dere andre vil jeg bare uttrykke disse synspunktene.
Saken i seg selv er veldig delt hos folk. Noen ser hele spekteret ved fenomenet. Mens en god del mener det bare er “harmløs” spøk. Det er helst til de sistnevnte jeg vil prøve å få opp øynene på.
I forbindelse med den “offisielle” spark-en-ginger” dagen 20 november, ble det fokusert på i media. Men saken er den at det har foreått og foregår ellers i hverdagen også. Ikke bare den aktuelle dagen.
De fleste er skjønt enig i at mobbing ikke er akseptabelt, av noe slag. Hva er det da som gjør at dette med ginger plutselig blir sett på (av endel) som noe “humorisisk”. Og at de bør ha ryggrad til å kunne tåle en spøk? Jeg vet om at det har blitt kastet kjeks på rødhårete fulgt opp med tilrop “din ginger”. Er slikt spøk? Neppe. Jeg tror nok at endel av dem som kaller det for spøk, bare bruker det for å forvare sine handlinger. Dette med rødhårete har foregått i mange år allerede. Jeg er selv en såkalt ginger, og vet utmerket godt hvordan det oppleves. Og vet utmerket godt effekten det har over tid. Dere som driver med dette, ødelegger for disse menneskene det gjelder, for mange år framover. Når dere selv endelig blir moden nok til å komme forbi det “stadiet” med å drive på slik, sitter sårene igjen hos dem som utsettes for det. For de sårene der, går ikke bort sånn helt uten videre. Prosesen tar mye lenger tid. Og for de mest sårbare….går den aldri over.
Det er lov å tenke.
Når det gjelder voksne, så kan enkelte der også være kort-tenkt. Uttalelser som; “Vi fikk nå jammen litt småpryl vi også innimellom som unger. Sånn er det med unger.” Blir ikke det å bagatellisere den aktuelle problemstillingen? Det synes jeg. Det er for slapt. Når vi leser hjerteskjærende vandrehistorier på facebook og i sanger, blir vi rørt langt inn i marg og bein. Vi melder oss inn i allslags grupper som: “Stopp dette fra å skje igjen.”
Men når det foregår foran øynene for oss, hva gjør vi med det da?
……..
